Romjulslek med Luna!

I romjulen så besøkte jeg søskenbarnet mitt Luna. Hun er en blanding av Labrador og Retriever, og følgelig litt større enn meg, selv om det er en mnd forskjell i alderen vår. Luna er  en mnd eldre enn meg og har  også litt lengre bein!!!!

 

 

 

 

 

Hvor er Luna hen nå da???

 

 

SLIIIITEN!!!!

 

Jeg ble forresten så sliten og redd etterpå, at noen bilder fra nyttår får dere ikke se.

Desember, 3 mnd ca.

Her hilser jeg på kusinen min!  Hun lærer meg å gi  "Tass"

Åhhhhh! Så sliten jeg er!        Må ta en lur!

Hva er dette????   Hvit bakke? Men jeg går pent da!

Hva har jeg på snuten?????

JULEVASK???  ÆÆÆÆÆ  LIKER IKKE!

Humf!!! Jeg er vel ingen julegave!

Mye man skal lære

 

Nei, denne liker jeg IKKE!

 

 

 

 

Jeg ble litt fort sliten når vi skulle på tur, så jeg får sitte i sekken til pappa'n min innimellom. Det var litt skummelt å sitte der også!

 

 

 

 

Jeg fikk lov til å tisse på verandaen. Da kunne jeg bare slippes ut fra verandadøra. For at jeg skulle bli vant med forskjellig "gulv" så fikk jeg også noen steiner jeg kunne tisse på.

 

 

 

 

Disse steinene var forresten også veldig fine å smake på også!!!!

 

 

Første tiden

 

Pappan min tar meg med ut så jeg skal få tisset!

 

 

 

De første nettene sov pappa og jeg sammen. Han sov på en madrass og jeg sov inne i buret mitt og kunne kose med hånda hans og høre stemmen hans når jeg savnet søsknene mine. Jeg hadde luktet på en Tskjorte med hans lukt på før jeg reiste fra flokken min, så det var ikke en helt ukjent lukt jeg kom til.

 

 

 

Sliten av alle nye inntrykk!

 

 

 

 

Hallo verden!

 

 

Jeg koste meg i denne esken de første ukene. Den ene siden var lekekasse, når den ble snudd ble det en spennende tunnell som jeg kunne krype gjennom.

Bira

Hei, her er jeg. 6 uker gammel og minst i kullet. Vi er 6 søsken. Mamman min heter Sofie og pappa heter Krekling. Selv så heter på fint " Bacca per la Gioia" som betyr "Bær til glede". Vi er altså "Bær"-kullet. Oppdretteren min er Kristin Killingmo som eier Kennel Nittini på Nesøya i Norge. Hun er veldig glad i trøfler, og jeg er også en "Trøffelhund". Det vil si at slektningene mine er veldig flinke til å snuse opp trøfler.  Vi kalles også Italienske Trøffelhunder.

Her ligger jeg i en handlekurv på vei hjem fra mamma'en min til min menneskefamilie i Halden. Jeg har fått med meg en T-skjorte med lukten av søsknene mine. Den er en fin trøst for meg.